Søndag, 09. mars:

Coc D’or

De siste kom frem ut på kvelden og etter hvert var alle samlet til middag på Coc D’or (Den gyldne hane / gullkuken). Dette var stamplassen til Nordisk Hjelpeforening fra 1897.   Serveringen gikk litt tregt, syntes noen og alle fikk ikke det de hadde bestilt, men dette gikk ikke på noen måte ut over stemningen.

 

Mandag, 10. mars:

Duquai / Philippe / Birkedal-Hartman

Allerede i åttetiden var forventningsfulle medlemmer og assosierte på plass i frokostsalen og kl.0945 var alle 23 klar i solskinnet utenfor vårt hotell, Le Valois. Slik at når bussen dukket opp strømmet vi alle inn og presis kl10:00 var vi i fart mot Jarnac og Duquai / Philippe / Birkedal-Hartman. Kl.10:18 stoppet bussen utenfor premissene, hvor det norske flagget på veggen tydelig viste at vi var ventet og velkomne. Like innenfor døren var en svær palle med tomflasker et annet tegn som viste hva som skulle forgå. Og i.l.a mindre enn 10 minutter uten for mange unødvendige høflighetsfraser og dikkedarier var forberedelsene til tapping av vår 15 års jubileumscognac  (Borderier) i form at merking av kartonger i gang. Så var Philippe i løpet av null komma niks ute i garasjen og koplet opp slangene til dunken med det gode i. Så fulgte noen raske smaksslurker (Presidentens umiddelbare komentarer: ”midt i blinken  kjempegod” ) og kl.11:50 var tappemaskinen i gang. Det gikk strålende en stund og kartong etter kartong ble fylt, tapet og stablet. Men så begynte det å halte med maskinell påklistring av baksideettiketter. Dette var alvorlig for det er på den strekkoden og produksjonsnummer står og det er ikke snakk om å prøve å eksportere flasker uten det. Så nå kom alle ledige hender til nytte og manuell påklistring var snart industriell, dog med enkelte bevis på det motsatte. Det gikk jamt og trutt og kl.13:33 kom de første luftboblene i slangen fra kilden. Men det viste seg at det likevel var mange flasker å hente. Det ble i alt 58 fulle kartonger (696 flasker á 0,5 liter) klar til forsendelse til Norge. Så var det å få tømt restene i slanger og pumpe. Det gav 11 bonusflasker. Altså totalt 707 flasker. Kim (Birkedal-Hartman) dukket opp litt før vi var ferdig og lokket med seg de tørstete opp til kjølig god hvitvin på den solfyllte terassen. Vi andre, mer produksjonminded enn vin-tørste (vi hadde selvfølgelig forsikret oss veldig om at cognagen på bunnen av dunken, var like god som den på toppen) kom litt etter. Så ble vi servert herlig lunsj med masse drikke (både hvit, rød og ”XOpassion” i rosa, gul og blå utgave + cognac Borderie og ”Extra Gammel”). Etter hvert dukket det opp en hundre år gammel flaske med støv og spindelvev på utsiden – meget spennende smaksopplevelse. Mange fikk gjort et røverkjøp av Philippes 50 + Borderie.

Tilbaktur i ”spredt orden”, og tradisjonen tro, ble Kim med til Cognac for å skylle munnen med litt øl.

Pizza i ”streeten”, på Dugeclain.

 

Tirsdag, 11. mars

Variabel tone i relasjon til egen kropp til frokost.

”privat ekspedisjon” til lukket Cognac-museum, park, Hennesy, og ”mattilsynet” (BNIC).

 

Meukow

Kl. 11:00 la 21 forventningsfulle av gårde på den  200 m lange spaserturen i fortsatt strålende solskinn bort til Meukow. Etter å ha passert gjennom en imponerende svær jernport kom vi inn på et staselig tun med flaggstenger og majestetiske trær. Vi ble geleidet inn i en stor hvit bygning av vår sjarmerende guide, Veronic. Hallen vi hadde kommet inn i var blitt vakkert pusset opp for tre år siden og fremstod nå som en lekker velkomsthall med utstillingsmontre, salgsdisk og rikelig med gulvplass hvor man kunne slått ut håret og mer til. Men det var det ikke tid til – Veronic puffet oss ut i solskinnet igjen og inn en ny dør hvor vi plutselig stod i stummende mørke og så dukket en skummel panter opp på en videoskjerm. Panteren er Meukows varemerke og skal markere at cognacen har både styrke, eleganse og smidighet. Vi var blitt ledet inn i ”Paradis”, altså firmaets lagerkjeller, som var samtidig snedig innrettet som showrom i flere seksjoner. Et sted var lagertønnene bruk som ”lerret” for et videoshow. Vi fikk underveis fortalt historien om firmaet som startet med to russiske brødre 1.august 1862 (det var stor markering av 150 årsjubileet).

Brødrene kom til Frankrike i 1850.

Eldste bevarte cognac er fra 1893.

Malerier: konge, rød dame

Vi fikk se originale flasker fra 1860 laget av den kjente glassmester Claude Bouchet (fikk pris for å ha oppfunnet glassblåsemaskin i 1902), som var tidlig ute med interesse for arbeidervern. Vi ble også vist en egen film om glassflaskeproduksjonen, som for mange av Meukows flasker slutter med at panteren blir belagt med 18 karat gull. Vi fikk også se en film om kjellermesterens arbeide og Veronic var stolt over at de har en kvinnelig kjellermester (bare 34 år gammel).

Alt i alt var det et fantastisk show syntes vi når vi kom ut i solen igjen og kunne gå tilbake i velkomsthallen for smaking og handling.

Så var det ny forflytning hvor vi ble servert en nydelig lunsj og fikk hilse på fimaets direktør (president), Philippe Coste og visepresident, Claude Brugerolle. Vår president benyttet anledningen til å starte innledende forhanlinger om kjøp av cognacfat til HCCs 20-årsjubileum. Vi fikk også med oss at Ekjord er Meukows forhandler i Norge.

 

Bache-Gabrielsen (Dupuy)

Etter en liten sving bortom hotellet, hvor vi mistet 6 deltakere, labbet vi av gårde de 1000 meterne til Bache-Gabrielsen hvor vi ankom kl 15:08. Oppe i smakerommet ble vi raskt delt i to grupper slik at 8 (deriblant Presidenten og referenten) ble fulgt rundt av Alix, mens de 9 øvrige ble guidet av pensjonert direktør Christian. Det ble forsikret om at vi skulle få oppleve og høre det samme. Det kan man jo tillate seg å lure på, men referenten har (foreløpig) ikke kryss-sjekket.

Vi ble geleidet rundt i hele etablissementet. Vi fikk se tønnen som Presidentens er kjellermester for, Notre Tonneau”. Vi lærte at det trenges et minst 100 år gammelt eiketre fra Limousine for å lage to cognactønner. Pga arbeidskostnader kan ikke lenger druene høstes manuelt. Av 9 liter vin blir det bare 1 liter eau de vie. Etter storbrann i 1980 hvor ”hele Charante” (elven) stod i brann ble det forbudt å lagre eau de vie i selve Cognac by. I prinsippet har kjellermester siste ord, men er nødt til å høre på økonomiansvarlig (referentens kommentar: høres litt ut som ”final cut” fra filmbransjen).  Tradisjonen tro var vi innom Paradiset, hvor noen fant sin ”årgang”. Vi fikk også kikke inn på blanderommet til kjellermester Jean-Philippe og lærte at han må jobbe der, hvor han har vennet seg til luktene.

Herve Bache-Gabrielsen var også innom og hilste på oss, og måtte dessverre melde avbud på invitasjonen til kveldens middag.

Smaking: … Serenité? og det man måtte ønske, åpen bar som alltid.

 

Middag Châteu de l’Yeuse

Kveldens Grand Diner skulle finne sted hos Châteu de l’Yeuse. I følge Presidenten ligger dette ca. 2 km, 20 minutters gange fra hotellet og hver enkelt kunne velge å spasere i det fine været eller ta drosje. De fleste valgte å spasere og lærte at avstanden er 3,8 km og tar vel 50 minutter hvis man bare vil være passe varm og svett. Så med litt champagne var appetitten på topp. Hvilket passet utmerket til en fantastisk meny og tilhørende drikke i fantastiske omgivelser. Vi var dessuten heldige å få trivelig selskap av Philippe Braastad (Birkedal Hartmann kjellermester og Duqui eier og kjellermester) og Jan Braastad fra andre siden av elven (Tiffon Braastad).

Det ble litt tregt med drosjer, så noen av oss valgte apostlenes hester også for tilbaketuren. Men før vi (President og referent) var tilbake ble også vi slept inn i en drosje og brakt hjem.

 

Onsdag, 12. mars

Brillet

Dagen startet med champagne frokost. Ann-Elen ble 29 igjen, og fikk blomster av sin ledsager. De reiste hjem med følge sitt etter frokosten.

Også denne dagen gikk bussen presis kl 10:00 i fortsatt strålende vær. Vi passerte Saint-Meme etter 20 min og Presidenten kunne peke ut for oss store hull i bakken hvor det har vært kalksteinsgruver, hvor bl.a stein til Kølnerdomen er hentet ut. Det var litt usikkerhet med veivalget da vi nærmet oss, men kl. 10:32 kunne vi stige ut av bussen foran kontoret til Brillet hvor vi ble hjertelig mottatt av Jean-Louis Brillet, som har drevet stedet i 37 år, som 10. generasjon av samme familie. Han har vært borgermester i landsbyen like lenge, men skal gå av om en måned. Brillet er av de få produsenter som har hånd om hele verdikjeden fra druedyrking, høsting, gjæring, destillering, lagring, tapping og eksport/salg. Vi måtte inn igjen i bussen for å kjøre 1,5 km til toppen av en liten ås med druemarker. Denne ligger like ved grensen mellom Grand og Petit Champagne og Brillet har marker i begge områder. Men siden de bare leverer single cru, blir produkter fra hver av områdene aldri blandet. Jean-Louis viste oss nøye hvordan drueplantene blir pleiet ”fra vugge til grav”. Han dyrker også en del Merlot til vinproduksjon og ellers  både ugni og folle blanc til cognacproduksjon. Vi gjorde flere stopp og fikk med oss hvordan plastsylindre beskytter de unge plantene under avsviing av marken mellom rankene. Og hvor cognac’en i sin tid ble lastet ved elvebredden.

Tilbake på gården ble vi geleidet inn gjennom en mektig hvit smijernsport og over et tun med en flott gammel brønn (bare vann). Vi gikk rundt det erverdige våningshuset til terrassen som på litt varmere dager benyttes til smaking. Videre fikk vi se hvor druehøsten lastes inn til pressing og gjæringstankene. Så bar det videregjennom lagerkjelleren med tønner og inn i ”paradis” (eller ”banken” om man vil) hvor det finnes cognac fra 1850. Fra vinlageret tok Jean-Lois med en flaske 2005 Merlot som vi fikk smake etterpå. Men først skulle vi beundre destilleriet. Dette hadde bare ett apparat på 25 hl og ett på 15 hl, men var automatisert slik at selve destillasjonen av hver ”ladning” kan foregå uten tilsyn døgnet rundt. Men nå var årets destillering unnagjort og apparatene stod uvirksomme. Så gikk vi videre til tapperiet med tappemaskin ganske lik den vi brukte mandagen før. Spesielt er at hver flaske av de mer eksklusive typene blir håndmalt med gull. Her hang postkort fra besøkende fra fjernt og nært (dette må vi i vår klubb også huske på, men vi sender Bergen kalender til de husene vi har besøkt).

Til slutt ble vi benket i smaksrommet, som var artig dekorert. Jean-Louis fant frem spyttebøtter, men fikk raskt beskjed om at vi var fra Norge og ikke brukte slikt. Greit – men da måtte vi huske at vi var blitt pålagt å spytte ut, om det skulle bli spørmål om det. Vi begynte å smake på rødvinen (Domaine Brillet-Prestige 2005) og gikk så gjennom en Pineau Brillet Extra-Vieux – Reserve speciale 17/18%, Vieille Réserve XO 40% (Grande Champagne), Hors d’age (extra) 40% (30 år gammel Grande Champagen), Heritage (brut) 45% (Grande Champagne, kopi av gammel flaske), Grand Siécle (tres rare) 41% (100 år gammel Grande Champagne, folle blanc) og til slutt Liqueur ”Belle de Brillet 30%. (Referenten kunne gjerne foretrukket at de to siste hadde byttet rekkefølge.)

Det kom ellers frem at boken til Toralf Bølgen (1999), som stod i hyllen i fransk utgave, faktisk hadde vært starten til Brillets satsing på det norske markedet.

Vi fikk med oss en gavepakving med tre miniatyrflasker hver, og måtte kaste oss hastig i bussen kl.13:16 da vi allerede var for sen til vår kommende lunsj.

Lunsj La Cagouillarde

Tradisjonen tro hadde vi lunsj hos La Cagouillarde restaurant i Segonzac, ny meny i år, men fortreffelig som alltid.

 

Tønneprodusent Allary

Kaido (Maxime Trijol) hadde arrangert med en tur til Allary, og det er fascinerende å se hvordan tønnene blir produsert, og blir som et møbel når de er ferdig.

Sophie  og Kaido møtte oss her og viste vei til cognac huset Maxim Trijol.

 

Maxime Trijol

Hos Maxime Triol ble vi mottatt av Jean-Jacque Triol selv, som tok oss med gjennom destilasjonen som fremdeles var i gang i den ene destillasjons hallen (10 alambics charentais), og så hadde de en hall til med 12 til !!. Så var vi gjennom to lagerhaller, før vi ble tatt med til representasjons huset. Her hadde Madam Marie og datteren Paula laget til fantastiske kanapeer som ble servert med champagne. Deretter var det ”obligatorisk” smaking av alt de hadde. Det ble sent og mørkt før vi takket for oss, og fikk med oss en flaske (halv) av deres jubileums cognac for 150 år destillasjon. Ingen ville gå, men Presidenten tenkte på sjåføren som skulle kjøre oss rundt neste dag også (meget uvanlig at han tenker på retretten)

 

Torsdag, 13. mars

Tesseron

Hos Tesseron skulle vi egentlig hatt lunsj i destilleriet. Det ble beklagelig avlyst noen få dager før avreise Bergen. Nå var det kanskje bra, for vi hadde snakket litt forbi hverandre mht. dato. Vi skulle vært der for to dager siden!! Men kjellermester og Mathilde (med aner i Gjøvik, og sikkert noen søskenbarn) stilte opp og gav oss en entusiastisk tur gjennom kjellerne og paradisene. Smakingen var i destilleriet, og da hadde vi også underveis fått smake på ganske mye ”råmateriale”.  

 

Leyrat

Siden vi ikke kunne få lunsj i destilleriet til Tesseron, tilbød Thomas hos Leyrat lunsj i deres destilleri. Vi ble tatt imot av Thomas og datteren til eierne på Domaine de Chez Maillard. Datteren var nok litt travelt opptatt, og forsvant i det vi satte oss til bords. Det ble en ”landsens” lunsj med lokale varer både mat, vin og cognac.

Så var det rundt gjennom markene og kjellere (med smaksprøver) med Thomas og kjellermester Christian frem til smakerommet. Her ble vi oppfordret til å gi karakterer på varene. Men etter Tesseron besøket, og smakingen underveis her hos Leyrat, var det ikke bare bare.

Det ble en tidligere retrett i dag (enn i går), og solen var ikke helt i seng når vi kom tilbake til Cognac.

Uorganisert middag, for de fleste ute på Cafe Ice Garden.

 

Fredag, 14. mars (pi-dagen)

Avskjedsfrokost for de fleste som reiste hjem.

President Ove hadde en avtale hos B-G med åpning av  ”Notre Tonneau” www.notre-tonneau. Sammen med Mr. Falcon fra BNIC.

Det var ikke i HCC programmet, men vi fem som fremdeles var i Cognac var selvfølgelig med.

Cognac museum etter lunsj for noen, Colin og Erling’en ble i solen på Francoise plassen (Renesance). Det ble Liv også, som ikke var med på turen, men var i Cognac.

 

 

Se flere bilder fra turen her. 

Tur til Cognac 2014

Reiseskildring av Kåre og Ove

© 2012 Hilton Cognac Club.

Besøkende nr: